Hjemmefronten

Gatekamp i gata

2009-01-09T09:48:00.001-08:00

En av konsekvensene ved å flytte fra Torshov (den oppegående leser vil alt nå skjønne at dette er det varslede gjesteinnlegget fra den hjemvendte sovjetborger) til Frogner er at man kommer inn i et nabolag som må kunne sies å være noe mer, øh… borgerlig. Med Reitan, Slottet, Jan Thomas og diverse ambassader som nærmeste naboer er det ikke mye action som foregår her i strøket, med mindre vi står for den selv. (Reitans hagefester, og kveldene da distrubisjonen av nesegodt fra den colombianske ambassade i Oscarsgate har gått vel hardt for seg bør kanskje også nevnes her).

Dette var dog ikke tilfellet i går ettermiddag/kveld. Magnus (som var i dårlig humør etter noen uforutsette utgifter i det siste) og jeg satt å så på TV da nyhetskanalen kunne melde om gateslag i sentrum. Dette skjedde ikke uventet i nærheten av Akershus SUs kontorer i Akersgata. Da fritidssysselen Magnus til vanlig bruker mest tid på ikke lenger er tilgjengelig, og jeg ikke hadde noe bedre å ta meg til gikk vi av gårde for å se på herlighetene.

Vi ble derimot skuffa. Da vi kom fram til Stortinget var det eneste som var igjen noen lette rester av tåregassen, og en og annen politibil. Etter å ha sniffet tåregassrester i et minutts tid slo vi slukøret retrett hjem til fredelige Frogner for å ta et slag bridge mens vi nippet til dyr cognac. (dvs. se Beerfest og bælme Tuborg)

Dette skulle derimot bli vanskeligere enn forventa. Da vi kom til slutten av slottsparken ble vi nemmelig holdt tilbake av en arme med snut, samt en bunch med stein- og flaskekastende blitzere. Sistnevnte gruppe ble effektivt spredd for alle vinder av en tåregassgranat, men politiet sperret allikevel innkjørselen til Uranienborgveien lenge etter dette (på en slik måte at biler som ville kjøre gjennom akkurat ikke så blokkeringene og måtte snu på en asfalt dekket av knust glass).

Selv om jeg som frognerboer er svært glad over å se at ordensmakten tungt prioriterer forsvaret av borgerfreden i vårt kjære nabolag, er jeg grundig lei av de elementer som stadig forpester den ellers så harmoniske tilværelsen her i slottets umiddelbare nærhet. Jeg er også lei av at nabolagets organisasjoner (les: Homannsbyen Vel) ikke gjør noe som helst for å løse dette. Jeg har derfor tenkt å ta saken i egne hender, og erklærer med dette Homannsbyens Bevæpnede Borgergruppe for Borgerfred ved Batongering av Blitzere og Brenning av Israels Ambassade (HBBBBBBIA) for opprettet.

V

All I want for Christmas...

2008-12-23T13:17:00.001-08:00

Som vi alle vet var Oslo en gang i tiden en by plaget av kriminelle og narkomane. Så kom det et vendepunkt. Morten Drægni, student ved Politihøyskolen, fikk utdelt batong. I løpet av de neste ukene falt kriminaliteten i Oslo med bortimot 93 prosent, mens antallet midlertidige arbeidskontrakter ved Oslos legevakter steg med flere hundre prosent. Samtidig kunne de få av byens narkolangere som enda ikke hadde hatt et ublidt møte med Hr Drægnis batong melde om at Oslos narkomane nå kun kjøpte bandasjer og pyrisept.

Dessverre så er det ikke slik at Oslo ennå er en by uten problemer, og det er et problem som plager tigerstaden mer enn noe annet. Jeg snakker selvsagt om duene. Duene og alle de idiotene som på død og liv skal mate dem. På vei hjem fra jobb i dag gikk jeg gjennom slottsparken, og måtte vasse gjennom et knehøyt lag av duer og måker, samt et par hundre middelklassetullinger med brødsmuler.

Ettersom Morten allerede har tatt seg av et stort samfunnsproblem, så er det vel min tur til å ta meg av dette. Derfor er det en ting jeg ønsker meg til jul.

Bjørge Forsberg kommenterer

2008-12-10T06:14:00.000-08:00

Der er tellekorpset ferdig! Der er tellekorpset ferdig! Morten Drægni har slått Andreas Behring 204-119 på nominasjonsmøtet! Han er best i SV! Han er best i SV! Han har slått Andreas Behring 204-119 på nominasjonsmøtet! Det er aldeles utrolig! Han har slått Andreas Behring! SV, kjempers parti– Heikki Holmås, Kari Pahle, Hamsa Mohamed, Hans Petter Aas,Randi Rørvik, Ingunn Gjerstad, vi har slått dem alle sammen, vi har slått dem alle sammen. Kristin Halvorsen, can you hear me? Kristin Halvorsen, jeg har et budskap til deg rett før valgkampen, jeg har et budskap til deg: han har slått Andreas Behring ned på tyvende plass på Oslolisten. Kristin Halvorsen, som de sier på ditt språk i koridorene i G-blokka i Regjeringskvartalet: –Your boy took a hell of a beating! Your boy took a hell of a beating! Kristin Halvorsen: Morten Drægni har slått Andreas Behring på nominasjonsmøtet! Han er best i SV!

En innføring i strafferett.

2008-11-09T14:57:00.000-08:00

Som kollektivets juridiske alibi har jeg noenganger en tendens til å se ting fra en litt annen vinkel enn det mine filologiske (les hippie) romkamerater noenganger gjør. Derfor vil jeg gjerne dele med dere en liten juridisk analyse av noe som skjedde i dag.

Litt bakgrunnskunnskap. Straffelovens kapittel nitten omhandler seksualforbrytelser. Dennes §206 gir en legaldefinisjon på hva et samleie er. Teksten er som følger:

§ 206. Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Ved handlinger som nevnt i § 195 likestilles med samleie også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

Det vil si, at dersom en gjenstand slik som denne skulle innføres i en uvillig endetarmsåpning...

... så ville det vært voldtekt.

Straffen for voldtekt reguleres av straffelovens §192. Det heter seg i dennes tredje ledd at dersom "voldtekten er begått på en særlig smertefull eller særlig krenkende måte", så kan det faktisk idømmes så mye som 21 års fengsel.

Derfor er det bare å beklage seg over at Moa, Fredheim Holm, og resten av gutta i Vål'enga antageligvis må sone en relativt voksen dom. For i dag begikk de en grov analvoldtekt på Ullevål Stadion.

P.S.
Grin'a!

Horetinget

2008-11-07T04:30:00.000-08:00

For første gang føler jeg at jeg må forklare litt. I Lille Havana og miljøet rundt har det vokst opp noe som ikke kan karakteriseres som noe annet enn en skjellsordkultur. Vi bruker skjellsord når vi skal si noe eller spørre om noe. Vi bruker skjellsord dersom noen gjør noe riktig, dersom noen gjør noe galt, og dersom det har gått 37 sekunder uten at noen har sagt noe stygt. Et av våre mest yndete skjellsord er "horekunde", som har basis i vårt syn på sexkjøp.

Men i dag har avisene vært fulle av horekunderier, og vi har ikke hatt noe med saken å gjøre. Det har nemlig vist seg at en stortingspolitiker har vært ute og handlet kos på utenlandsturer betalt av oss. Når jeg sier oss, så mener jeg forresten Vegard og meg, ettersom Andreas ikke har gjort et ærlig arbeidsslag i sitt liv, og høyst sannsynligvis har kosta staten mye mer enn han har betalt i moms gjennom livet.

Kort tid etterpå var partifelle og superhelt Inga Marte ute og slang med leppa. Inga Marte mener, som sikkert riktig er, at alle på stortinget har kjøpt sex.* Jeg går utifra at hun i dette utspillet utelukker Hallgeir Langeland. Halgeir ville da aldri.

Uansett, poenget er:
Blir dette noe som kommer til å slå positivt ut i nominasjonsmøtene når jeg skal sikres en plass på tinget? "Vil enkelt tilpasse seg miljøet på stortinget."? Jeg tror det, og satser på deres støtte i 2009!

M

*Min tolkning

Det mest bebloggede temaet i dag

2008-11-05T04:37:00.000-08:00

Joda, det var vel ikke til å komme utenom at også jeg måtte skrive en liten artikkel om President Hussein. Selv om jeg ikke er like negativt innstilt som Kamerat Vegard, så innser jo jeg at Obama ikke akkurat er Putin. Obama er israelvennlig, mot homofilt ekteskap, og relativt sett er han jo en konservativ kødd.

Til tross for Obamas aller aller største svakhet, nemlig det overnevnte faktum at han ikke er Putin, så tror jeg faktisk han kan bli en god president. Vi her i sivilisasjonens vugge, Europa, må bare passe på å bedømme han for det han er. En amerikansk president. Amerikanske presidenter må forholde seg til realitetene i amerika. Obama, til tross for hans mangel på putinesque sjarm, er jo mer enige med oss enn det helt eksempelvis George W. Bush er. Eller Sarah Palin. Jeg er fornøyd med det faktum at amerikanerne valgte riktig for en gangs skyld.

Her i Lille Havana var det valgvake i går. De som holdt lengst stand var Lars og meg, som holdt oss våkne til obama var utropt som vinner i fem-tiden. Erlend feiga ut rundt 2, og da det så sikkert ut stakk resten av pinglene. Selv har jeg klart å pådra meg det som i gamle dager het hekseskudd, så jeg sliter med alt som involverer enten:

a) å bevege seg,
og
b) Å sitte stille.
har også litt problemer med å
c) ligge.

For første gang er jeg glad Andreas ikke er hjemme. Hans patenterte løsning på akutte smerter er nemlig et nakkeskudd på kloss hold, og det tror jeg hadde ødelagt dagen min.

Før jeg går vil jeg dele en gladnyhet.

Boondock Saints 2: All Saints Day!

Mer er det ikke å si.

Uniformsreglement!

2008-10-29T05:44:00.000-07:00

Kort notis:

Følgende soldater har ikke anledning til å følge uniformsreglementet, og bes derfor melde seg til depoet i Lille Havana eller Depot-sersjant Forsberg for å få utdelt reglementert antrekk:

- Kamerat Drægni
- Kamerat Litangen
- Kamerat Oen

Serjant Forsberg ut.

Good news, sportsfans

2008-10-26T03:49:00.000-07:00

Da jeg opprettet denne bloggen mente jeg selv det lå litt i kortene at den ikke kom til å bli oppdatert så ofte. Det er tross alt ikke like spennende å bli værende i tiggerstaden som det er å dra på vift med i Leningrad eller å bælme mescal i Mehico.

Likevel, etter å ha mottatt klage fra SVs svar på Saera Khan, Stien Oen, begynte jeg å tenke at det kanskje har gått litt lenge siden sist oppdatering. Da Morten Drægni, SVs svar på Sarah Palin, også meldte sin misnøye, skjønte jeg at det var på tide å sette seg ved tastaturet.

Siden sist gang har Juristforeningens ball blitt avholdt, så Erlend og jeg stakk av gårde for å danse polynese og konferere. Det ble dog mest polynese, da vi begge fikk lommelerkene våre beslaglagt mellom forretten og hovedretten. Pene var vi likevel.
Her i lille Havana har det skjedd svært lite. Pål og Ole-Jørgen bor her fortsatt, men med bare noen få uker igjen til desember begynner jeg selvsagt å glede meg til å få Bøg-Vegard hjem!

Som de fleste vet er Lille Havana kjent hovedsakelig for sin dedikasjon til bryggerinæringen. Denne dedikasjonen ble bevist ved to arrangementer i nyere fortid. Erlend og jeg bestemte oss nemlig for å invitere fadderbarna våre på visning av Beerfest. Dette er en film som ingen med respekt for seg selv kan være uten i samlingen. Alle tilstede var enige om at Oscar-komiteen virkelig snøt denne filmen.

... Singstar fulgte. Dog med lavere poengsummer enn det Vegard snitter på.

Beerfest-kveld er vel og bra, men når det gjelder inntak av øl i lystig lag er det kun en anledning som virkelig teller. Måneden Andreas, Vegard og jeg lever og ånder for. Nemlig oktober. Oktoberfest ble behørlig feiret i Lille Havana.

Tja. Mer enn det har vel neppe skjedd. Det foreligger planer om en valgvake fjerde november, for å se USA velge sin første fargede president. Det blir filmvisning og øl.

Til next time, sportsfans.

Alt er stille på Hjemmefronten

2008-09-22T11:44:00.000-07:00

I januar 2008 startet et vidunderlig eventyr. Tre unge men flyttet inn i en beskjeden liten leilighet et steinkast bak slottet. Pålitelige kilder vil ha det til at de så omtrent slik ut:

Dessverre gikk det ikke lange stunden før en av dem forlot redet og satte snuten mot det store utlandet. Han hadde nemlig blitt valgt inn i sentralstyret til Sosialistisk Ungdom, og valgte eksil i Mexico fremfor å sone sitt tillitsvalg. Noen sier at han oppfant vold. Andre påstår at han bare er synlig for det blotte øyet dersom man har drukket mer enn tre liter rom. Jeg kjenner han best som El Andreas.

Den andre av disse ble litt lengre, men også han fikk til slutt nok av å betale mer enn femti kroner for en liter med sprit. Han pakket balaklavaen og la seg ut på reise til Leningrad, der han tjener til livets opphold ved å gjete kuer og skyte på folk fra Georgia. Noen kjenner han som the Leningrad Cowboy. Noen kaller han femi-Per. Jeg velger som regel å kalle han Vegard.

Som den skarpe leser sikkert har forstått nå, er jeg den tredje av de ideologisk rene guttene som tidlig i 2008 flyttet inn i Uranienborgveien. Forskjellen er at jeg fortsatt er der. Der de andre koser seg med sprit til en tier, øl for en sang, og mafiabevegelser som langt overgår selv de våteste drømmene til pakistanerfamilier på Furuset, har jeg blitt igjen hjemme. Jeg betaler 60 spenn for en halvvliter, tusenvis av kroner for å ikke fryse i hjel, og klarer av og til å gi en femtiøre til en tigger.

Da mine to kameraden har opprettet reiseblogger for å holde sine venner og bekjente informert om hva som skjer langt langt borte, har jeg bestemt meg for å starte en blogg for å holde dem (og andre interesserte) oppdatert på hva som skjer her i Lille Havana. Og for tiden skjer det mye rart!

Nye møbler! Ny bokhylle, nye sofaer, orden på forsterker og høyttalere. Stuen begynner å komme på plass!

Erlend var i utgangspunktet noe skeptisk, men etter å ha prøveligget (med isbjørn) kunne han gi de nye sofaene sin velsignelse.

Og med det bedårende bildet takker jeg for meg.

P.S.
Vaskemaskinen er fiksa.